Dette er den typen som det i begynnelsen ble brygget mest av. Det er en Pale Ale som er lettdrikkelig og grei sort til å starte med når en vil begynne med hjemmebrygget øl med kraftige smaker.

Dette er en klone (noenlunde kopi) av det kjente ølet Leffe Blonde.

Vi er i utgangspunktet ikke så tilhengere av denne ølsorten, og har derfor ikke kokt denne flere ganger. men, plutselig får vi et svakt øyeblikk og gjør et nytt forsøk

En av de første IPA'er som ble kokt. En kan trygt si at lærekurven har vært bratt, ettersom dette er en IPA som skal tørr-humles som innebærer å tilsette den aktuelle humlen etter at stormgjøringen er fullført, dvs. når den største gjæringsprosessen er gjennomført.

Som nybegynnere, så ble nevnte humle tilført når ølet var tappet over i gjæringskaret, slik at en kan trygt si at dette ble en smakfull og til dels beisk opplevelse

De som er ølkjennere pleier mye være tilhengere av stout, og vi gjorde vårt forsøk på å være like. Men, det ble vel kun bare med denne ene kokingen, og ingen av oss har hatt noe stort savn etter stout

Her snakker vi den første vellykkede IPA som oppskriften ble fulgt til punkt og prikke. I tillegg var begrep som tørr-humling, og first-whort hop omsider forstått, og resultatet ble en smaksfull og god IPA. I ettertid når en tenker tilbake på denne, så var dette en noe kjedelig IPA sett opp mot de nye typene vi har vært gjennom i ettertid.

En kan oftes si at navnet skjemmer ingen, men hva som er årsaken til dette navnet på denne ølen er for oss helt ukjent. En grei pale ale, uten de alt for store momentene

Vi hadde glemt av hvordan denne smakte, og kjørte denne som juleøl for julen 2018 i april/mai 2018. Etter over 6 mnd lagring så ble dette en grei juleøl (for de som like mørkt øl)

Dette er vel frem til nå det som best kan karakteriseres som et skikkelig godt juleøl. For de som foretrekker lys lager (pils) og lettdrikkelige øl, så er nok terskelen noe høy for å komme i gang med et mørkt juleøl som ikke må følge 4,7% grensen

Denne pale alen skuffet veldig og ble raskt stemplet som veldig kjedelig helt til en av oss fant en flaske som var glemt og som hadde fått 4 måneder lagring. La oss si at skinnet kan bedra. Denne vil trolig bli kjørt flere ganger

Dette er frem til 2018 den som har fått mest oppmerksomhet, og som en ser fra etiketten ikke nødvendigvis for å være et godt øl.

En lettdrikkelig delvis klone av Leffe Blonde som var grei å leske til i godværet

Vi skulle forsøke hver vår sort, uten at den andre viste hva som ble bestillt. Den ene endte opp med Fru Kölsch, og den andre endte opp med Herr Kölsch. Fruen var vel den som begge fikk mest sansen for og som kun ble bedre jo mer lagring den fikk

Som nevnt under Fru Kölsch, så var dette en tilfeldighet som gjorde at vi endte opp med to Kölsch-øl. Denne ble litt kjedelig, og fikk dessverre ikke noen forbedring av å stå lagret

Dette er det eneste ølet som vi kan kalle mislykket og hvor det faktisk ble tømt ut øl i vasken.

Det ble gjort forsøk fra ulike vinkler for å se om denne lot seg komme i kategorien som drikkende øl. Til slutt var det I.V.A.R. som drakk opp resten.

Om Citrus Orange Wit var dårlig, så ble denne nesten like vond. Her snakker vi om hvete-øl med ekstrakt.

Til dere som skal begynne å brygge øl, styr klar hveteøl med ekstrakt. Det fungerer rett og slett ikke.

Vi er heldigvis forbi perioden hvor vi skulle gjøre noen tafatte forsøk med ulike tilsetninger. Med omtrent samme basis som krambu Rabarbra hvete, men med tilsetning av Fun-light fersken.

For å si det enkelt, denne slo følge med Citrus Orange Wit, og fikk vel til nå fiaskoprisen og er i sin helhet bannlyst fra å snakke om å lage flere ganger.

Vi ble tidlig fortalt at det var håpløst å brygge lager (pils) da det i følge de som hadde greie på det var så vanskelig å få til.

Slik utfordringer liker vi, og etter en rekke ulike lager så skjønner vi fortsatt ikke hvorfor dette skulle være så vanskelig. Det hele handler om å ha kontroll på temperaturen gjennom hele prosessen.

Holme Pils er en godt pils som må nytes i godt være utendørs.

Første gang vi åpnet denne etter kun 14 dager karbonering, og et par dager på kald, så gav denne oss en "Jøss" opplevelse.

Ikke noe av det vi hadde laget tidligere kunne måle seg med denne. Dessverre så var det ikke lenge før andre sorter hadde overtatt jøss-faktoren

Dette er en sliter hva IPA gjelder. Nye øl kokes, gir oss noen fantastiske opplevelser, men så ender vi opp med å kjøre denne med gjevne mellomrom. Dette er en IPA som er over gjennomsnittet god til de aller fleste situasjoner

her dukker det opp ord som kjedelig, lite smak, og ellers ikke noe som vi trenger å gjøre flere ganger. Det ble med den ene gangen vi kokte denne.

Her snakker vi om IPA for ekte viderekommende

Dette er ekstremt med smak, og ikke så rent lite alkohol.

Etter flere negative dagen derpå opplevelser, og at vi gikk tom for annet øl, så har denne satt sine spor som gjør at den ikke er blant de første valgene når ingredienser skal kjøpes hjem.

Siden vi hadde gjort noen tafatte forsøk på å lage hveteøl med alternative smaker, så valgte vi å forsøke ferdige sett fra Mangrove Jack's Brewin Company.

Prosessen tar ca 30 minutter, 14 dager gjøring, 12 - 14 dager på kjøling, så har man en ferdig leskedrikk som passer de fleste ganer.

Selv om denne har navnet peach, så merker en ikke smaken av fersken i denne, da fersken og mango utvjevner hverandre.

Dette er cideren som har sett sine kraftigste spor. Til tross for at det er lokk på gjæringskaret under gjøringsprosessen i eget skap, så kjenner vi fortsatt eimen av bringebær i den ene gjæringskapet, 2 år etter atdenne ble laget.

Ut over det, så var dette en frisk leskedrikk som passer veldig godt ute i godt vær når en vil ha noe som sprudler

Dette var det første ekte forsøket på belgisk øl. Greit nok øl, uten de helt store momentene som gjerne kan lages flere ganger.

Denne har vi delte meninger om. En av oss liker denne veldig godt, mens den andre er likegyldig til den.

Krambu Pale Ale er nært beslektet Krambu Skjærgårds men bare en del kraftigere i smaken og mørkere i fargen

Siden Mr. G. Nelson gav en positiv opplevelse, så måtte vel IPA-utgaven bli like god. Men den gang ei. Snakk om skuffelse.

Denne ble omtrent like lite god som første runde med Krambu forventninger, og vil trolig aldri bli laget på ny. IPA er til forskjell av ordinær Pale en øl som ikke nødvendigvis blir spesielt mye bedre ved lengre lagring. Så etter tre mnd. lagring var denne fortsatt en skuffelse.

Noen som har smakt denne påstår den er bedre enn originalen. Vi er ikke av samme oppfatningen, annet enn at dette er en god smaksrik lager, som en ser på de aller fleste stedene hvor det serveres øl fra krane (fra tap).

Vi gjorde et forsøk på å gire opp humlen på denne, men det skar seg helt. Men, dette er en gjenganger av lager som vi kjører regelmessig.

For å si det enkelt. Skal vi koke Belma, så blir det pale ale, og ikke lager.

Denne hadde vi litt forhåpninger til siden Belma pale ale var noenlunde grei, men konklusjonen ble vel at denne trenger vi ikke lage flere ganger.

Inntrykket en får fra navnet er humle opp og ned i mente, men her er det snakk om sau i ulveklær.

En kjedelig lager som gav lite med smak og aroma. Som nevnt under Brooklyn så gjorde vi der et forsøk på å gire opp humlen. På den økte vi med ca 20%, mens denne High Hops så hadde 100% ikke gjort spesielt mye.

Butikkversjonen av denne er ikke en god ambasadør for denne him-kok utgave. Vi snakker om et helt annet produkt når vi koker denne selv, i forhold til butikkutgaven selv om Bryggselv i samarbeid med Lervig har utviklet dette som et ølsett for hjemmebrygging.

Denne har blitt en gjenganger hos oss, og byr på gleder når den har fått seg et par uker på kjøling.

Denne er bedre enn originalen. Det som skiller originalen og denne utgaven, er enkelt og greit at i him-kok utgaven så er det svært lite alkoholgrenser som skal respekteres, og dermed får en la alle smaker slippe til.

Vi burde kanskje tatt lærdom av Amarilloen, men enkelte ting blir tydeligvis lett glemt.

Dette var en lik øl, bare i mørk utgave. Her får en alt på en gang, og i tillegg høyere alkohol som skjules elegant bak en rekke kraftfulle smaker.

Dette ble kjøpt helt tilfeldig i en søken på å prøve noe nytt.

Denne kan best plasseres mellom Fru Kölcsh og Lucky Jack, og blir av og til kokt flere ganger. Fungerer meget godt som tørsteslukker dersom en ikke trakter etter de kraftigste smakene.

Denne har trolig rekorden hos oss i å bli kokt mest. Vi har vel nesten 10 brygg med denne.

Butikkutgaven av denne er dønn kjedelig, med lite eller heller dårlige smaker.

Her har vi fått en kopi som utklasser originalen. Eneste ulempen med denne, er at den er utrolig følsom for oksidering i flaskene, og kan lett bli kjedelig.

Denne imponerte veldig første gang vi kjørte den. I runde to så virket den beisk og litt kjedelig IPA. Men det kan kanskje skyldes mye Amundsen Ink & Dagger IPA som satte smaksløkene på et annet nivå.

Navnet er heldigvis mer voldsomt enn smaken.

En traust og kjedelig IPA, som ikke fortjener så spesielt mye oppmerksomhet eller spesielt med gjentatte forsøk.

Her snakker vi leskedrikk med stor L

Dette er den til nå (januar 2019) den definitivt beste lager som er laget. Vi har vel kjørt denne tre ganger, og den fortsetter å imponere. Spesielt er denne i sitt ess når den er første øl for dagen som blir smakt.

Bryggselv hadde i 2018 et månedsøl, hvor grunnbasen var lik hver måned, men de vekslet kun på humlen.

Vi tok agnet og hoppet på, og det ble med det ene forsøket. En helt grei pale ale, men ikke noe mer.

Klok etter erfaring med Amundsen sin I&D, så virket denne forlokkende å prøve. Etter to forsøk, så har vi vel gitt opp denne, da opplevelsen har vært omtrent lik etter hver runde. En helt grei IPA uten de helt store momentene.

Ja, ikke noe overveldene den ene eller andre veien. Kom seg litt etter noe tids lagring, ca 2 mnd, men var langt fra innehaver av noen Wow-faktor. OK, og lettdrikkelig

En frisk ale som er avhengig av minst 3 mnd. lagring på kaldt før den blomster. Problemet med denne var at den var nesten tom når tiden hadde virket og smakene kom mer tydelig

Denne har vi kjørt et par ganger. Første gang så glemte assistenten å tørrhumle. Til tross for dette så hadde denne noen smaker som tilsa at denne må forsøkes igjen. Enkelte mennesker har vondt for å lære, for samme assistent klarte på ny å glemme tørrhumling, men dette ble gjort etter 14 dager hvor denne skulle normalt vært tappet på flasker. Skal bli spennende å se omn denne lar seg løse på en god måte.

Som navnet tilsier, er denne er resultat av glemt tørrhumling. Det som er så fint når en er to som skal brygge sammen, så er det fullt mulig å snakke forbi hverandre og ikke minst å glemme noe. Denne har sin basis fra en av de andre sortene, men siden den ble glemt å tørrhumle, så landet den som en svane og gav virkelig grunn for å kunne lages flere ganger og da uten tørrhumling.

Dette er en første som vi hos Hjemmepotleren kan kalle for vår egen, og da med stolthet siden et uhell gav så godt resultat

Her ble det vel tenkt på Britney Spears sin sang: Ooops, I did it again når etiketten ble laget. Lite viste vi at denne skulle havne i samme kjedelige bås som de to foregående Belma-typene vi har forsøkt. Kjedelig øl som passer til ulike situasjoner, men som ikke gir noe preg av å vær særskilt godt.

7 Fjell er kjent for oppskrifter med høy wow-faktor. Hvorfor det uteble på denne ut over blikkfanget på etiketten skal være usagt, men til å være 7 Fjell så skuffet den noe. En liten faktor som skal nevnes, er at de som ikke er vandt med hjemmebrygget øl, har en tendens til å legge sin elsk på øl med opp mot butikksmak, og denne ble derfor foretrukket før de andre, noe som resulterte i at den forsvant forholdsvis raskt.

Her har vi essens av ordinær Pale Ale, og med ett preg av IPA som flyter meget godt sammen.

En ny og for så vidt mystisk kombinasjon som en gjerne kan forsyne seg flere ganger av.

Dette ble kjøpt hos Bryggmann.no for å se hva de har å tilby. For uten meget god service til normale priser, og med godt utvalg, så var denne ølen godt innenfor de ønsker vi har til en ØL. Denne kommer definitivt til å bli laget flere ganger

Hola! Er snakker vi mais og ØL, og den kjente leskedrikken som veldig mange foretrekker.

Ettersom ingen av oss har erfaring med originalen, så må vi støtte oss til hjelpeapparatet som gav denne en 6 i terningkast som er langt på vei godt for oss.

Vi som har kokt denne fikk ikke noen Wow-opplevelse, men mer sånn "greit nok"

Dette er lagertypen som ødelegger normalen. Med 6 dager på 14 grader, og 2 dager på 16 grader så ble denne tappet. Altså, en lager som er ferdig gjæret på 8 dager ble flasket.

Smaken er helt innenfor hva som var forventet i forhold til originalen, men dersom denne blir kokt flere ganger, så må vi nok strekke gjæringen og være litt mer fokusert på FG-verdier ettersom denne ble kun på 4% ABV

For første gang skal vi forsøke en lager som juleøl.

Denne er i skrivende stund på gjæring, og som etiketten tilsier, så skal den ikke åpnes før til jul så det kan ta litt tid før vi kjenner resultatet på denne.

Lukten fra mesking og kokingen var fantastisk, så får en håpe at smakene er i nærheten av lukten vi opplevde under kokingen.

Siste tilskuddet til IPA med forhåpninger om å få en syrlig opplevelse.

Vi har begge en liten forkjærlighet til Buxton Trolltunga som vi med gjevne mellomrom spanderer på oss.

Håpet var å få noe i nærheten av Trolltunga, men i ettertid så kan en vel si at det ikke er mulig å komme lenger bort fra det. OK IPA, og ikke noe spesiell særegen smak av hverken citrus eller andre frukter.

Dessverre så stod ikke navnet spesielt i forhold til det ferdige produktet. Ord som Axe (øks) tilsa vel noe mer kvass smak men dette ble en litt kjedelig Ale.

Ingen spesiell god eller dårlig smak, og fungerer greit som tørsteslukker når en ikke har så veldig mye annet utvalg

Av og til blir det kjøpt butikkøl for å avdekke nye smaker, og gjett om det ble avdekket en overraskelse etter åpning av en 7Fjell Mon Plaisir. Smaken av denne tilsa at dette er noe som må forsøkes å etterlignes av oss, og jakten på oppskrift startet.

Tilfeldigvis så ble den innkjøpte flasken grundig vurdert, og det viser seg at på baksiden av flasken er det en QR-kode som inneholder link direkte til oppskriften.

Ingredienser ble kjøpt inn, og ølet er kokt så gjenstår det å se om dette resulterer i like god opplevelse som ved den innkjøpte butikkølen

Ved flere anledninger under vår tur til Florida og spesielt Key West ble det servert Yuengling Lager. Om det var klimaet og selskapet som gjorde at opplevelsen fra denne ble positiv vil forbli en gåte, men denne lageren var frisk og god og var ikke sammenlignbar med noe annet.

Navnet tilsier et opphav fra asia, men faktisk er dette et opprinnelig amerikansk øl.

Om det ferdige resultatet gir like positiv opplevelse som ved USA-tur i 35 grader og sol, gjenstår å se når denne blir ferdig og klar for smaking.